Skriv ut | Vis opprinnelig artikkel Denne artikkelen er hentet fra Radio Bardufoss sin Internett-side. Skrevet av: Yngve Svendsen (yngve@bardufoss.no) Publisert: 14:12 12.03.2008 Oppdatert: 14:30 12.03.2008

Forsiden: Kommentarer

Hvorfor er snøscooteren blitt motorkjøretøyenes sorte får?

Ingen motorkjøretøybetegnelser vekker så stor debatt og så sterke fronter som ordet snøscooter. Siden Joseph-Armand Bombardier fra Canada begynte å masseprodusere snøscooteren Ski-doo i 1959, har det kommet mange motorkjøretøyer på markedet, men ingen som her i Norge har fått så mye oppmerksomhet på godt og vondt.

Folk fra urbane miljøer med liten interesse for villmark og distrikter, bryr seg neppe så mye. Hvis de da ikke blir valgt inn på Stortinget og må forholde seg til Loven om motorferdsel i utmark. Da stoler de på ekspertisen i for eksempel Direktoratet for Naturforvaltning og enkelte distriktsrepresentanter som har gjort det til sin flaggsak å hate snøscootere. Så går det som det har gjort så mange ganger før. Restriksjonene fra ekspertisen blir vedtatt så raskt som mulig, mens de urbane folkevalgte gleder seg til helga med cabincruiseren på Sørlandskysten. Uten tanke for at det kan foreligge en paradoksal urettferdighet i behandlingen, og at bruk av snøscooter kan utgjøre en like stor rekreasjons- og trivselsfaktor som båtlivet i andre deler av vårt langstrakte land.
Man kan lure på hva som egentlig ligger bak argumentene mot bruk av snøscooter. Det er fortsatt uklart om det er lydforurensning, miljøforurensning, skader på barmark, hensynet til skiløpere, hensyn til dyreliv eller noe annet. I så måte er det ingen argumenter som hver for seg virker så overbevisende at det blir en selvfølge å forby scooterkjøring i nesten alle sammenhenger.
Det er også grunn til å påtale dobbeltmoralen i at snøscootere er i fritt salg, til tross for at det nesten ikke er lovlig å bruke dem. Det betyr at statskassen gjerne tar i mot avgifter for salg og bøter for ulovlig bruk, men at politikerne ikke ser noe åpenbart misforhold i dette. Samtidig som det i enkelte sammenhenger brukes betydelige ressurser til å overvåke og fange de som bryter loven. Gjerne med et helikopter som absolutt tangerer argumentasjonsrekken mot bruk av snøscooter og vel så det.
I disse miljøbevisste tider er det vel svært få som ønsker seg fri bruk av snøscooter. De fleste ønsker nok en gylden middelvei, hvor fundamentalistene på begge sider blir rimelig ubetydelige. Folk med uakseptabel oppførsel finnes jo i alle sammenhenger. Likevel synes det å være særdeles negativt når en snøscooterfører gjør noe dumt eller er uheldig. Ingen ser vel for seg at fartsgrensen blir nedsatt til 30 km i timen på Fleskmosletta fordi en bilfører er tatt i 200 km. Slik ser det ut til at systemet virker i snøscooterproblematikken. Det går dessverre ut over vanlige mennesker som synes at snøscooter er nyttig for transport til og fra hytta, til isfisketurer eller bare er en rekreasjons- og trivselsfaktor. På lik linje med bil, båt, motorsykkel, småfly eller andre motoriserte transportmidler som ikke er underlagt vesentlige restriksjoner.