Været i Bardufoss |
|
|
 |
 |
|
|
| Ingen playliste er lagt inn.
|
|
|
|
|
|
|
| Forsiden: Nyheter |
|
|
Fortsatt gode tider for Sparebank 1 Nord-Norge |
| Sparebanken Nord-Norge fikk et driftsresultat før skatt på 459 millioner kroner per 2. kvartal i år. Dette er 82 millioner kroner bedre enn per 2. kvartal i fjor. Folk låner mer og setter mer penger i banken. Det gir administrerende direktør Hans Olav Karde i Sparebanken Nord-Norge grunn til å være fornøyd. |
|
|
Publisert: 08:41 08.08.2007 - oppdatert 08:43 08.08.2007
Skrevet av: Yngve Svendsen
|
|
|
|
– Vi har lagt bak oss et nytt halvår med høykonjunktur i Nord-Norge. Både næringsliv og privathusholdninger opplever gode tider, og for oss gir dette utslag i et godt bankresultat, sier administrerende direktør Hans Olav Karde i Sparebanken Nord-Norge til avisa Tromsø.
Det er ingen tvil om at det går godt i Nord-Norge. Kundene både låner mer og setter mer penger i banken. Sparebanken Nord-Norge har en innskuddsvekst på 14,4 prosent i løpet av de siste 12 månedene, mens utlånsveksten er på 13 prosent i samme periode.
– Dette er klare signaler på høy aktivitet. Det lånes til nye investeringer, samtidig som økte inntekter og økte avkastninger på investeringer resulterer i høyere innskudd, kommenterer Karde.
Banken har god vekst i personmarkedet, der utlånsveksten var på 13 prosent og innskuddsveksten på 8,6 prosent. Banken kan også konstatere at en målrettet satsning på bedriftsmarkedet og offentlig sektor gir gode resultater.
Sparebanken Nord-Norge har i løpet av det siste halve året vunnet flere anbudskonkurranser, og har blant annet fått de store bykommunene Alta og Tromsø som kunder.
Fra før har banken blant andre Helse Nord og de tre fylkeskommunene på kundelisten. Bankens utlån til næringsliv og offentlig sektor økte med 12,9 prosent i perioden, mens innskuddsøkningen herfra var på hele 20,9 prosent.
– Den gode veksten innen både personmarkedet, bedriftsmarkedet og offentlig sektor viser at vi er konkurransedyktige og at vi evner å tilby gode løsninger til hele markedet, sier Hans Olav Karde til avisa Tromsø.
|
|
|
|
Tips en venn om denne artikkelen
 |
Tips en venn |
|
 |
Utskriftsvennlig versjon |
|
|
Hvorfor er snøscooteren blitt motorkjøretøyenes sorte får?
Ingen motorkjøretøybetegnelser vekker så stor debatt og så sterke fronter som ordet snøscooter. Siden Joseph-Armand Bombardier fra Canada begynte å masseprodusere snøscooteren Ski-doo i 1959, har det kommet mange motorkjøretøyer på markedet, men ingen som her i Norge har fått så mye oppmerksomhet på godt og vondt.
|
|
| |
|
|
|
|
Kan få to års fengsel for mishandling
 En 46-åring fra Bardufoss forklarte tirsdag Skellefteå tingrett at han ikke husker noenting fra den ekstreme mishandlingen av sin kone i sommer. Han erkjenner likevel at han flere ganger kastet kona i veggen etter håret, og at han slik rev av henne en stor del av hodebunnen på Skellefteå camping natt til 14.juli. Aktor vil ha 46-åringen fengslet i to år.
|
|
Balsfjord vil ringe på internett
 Balsfjord kutter de gamle telefonlinjene, og vil spare mye penger hvert år fordi kommunen går over til telefoni via internett. Lyden er den samme, og når du slår nummeret til Balsfjord kommune vil du ikke merke noen forskjell.
|
|
|
|
Mer varme i vente
 Tirsdag kan det bli svært høye temperaturer flere steder i nord. Med temperaturer helt opp i 30 grader i indre strøk av Troms, kan vi trygt fastslå at sommeren vedvarer.
|
|
Fullt på krisesentrene i sommer
 Denne sommeren har usedvanlig mange kvinner henvendt seg til krisesentrene i Troms og Finnmark. Krisesenteret i Midt-Troms har vært stappfullt i hele juli, forteller daglig leder May Uteng Pedersen. Hun tror at eksisterende problemer forverres når ferien starter.
|
|
|
|
Hastemøte om bjørn i Bardu
 Slagbjørnen som har angrepet sau i Bardu-området fortsetter å herje i matfatet. Tirsdag kveld dro fylkesråd, fylkesmann og leder for Roviltnemda i Troms til Bardu for å møte berørte sauebønder og diskutere løsninger på problemet. Leder for Saueavlslaget i Bardu, Bjørnar Brandmo er fortvilet og vil ha bjørnen vekk, enten ved flytting eller avlivning.
|
|
Sjeldent god sommer i nord
 Hvis du er misfornøyd med sommeren i nord har du faktisk ingen grunn til det. Ikke siden juli 1993 har vi hatt like mye sol som i samme måned i år. Og godværet fortsetter. Med over dobbelt så mange soltimer som normalen på 205 soltimer, mener førstekonsulent ved Værvarslinga for Nord-Norge, Stein Erik Øynes, man bør være fornøyd.
|
|
|
|
|
|
